Bokanmeldelse: Skogen av klør og tenner

Stikkord: zombier, landsbyer, skog, YA, kjærlighet, framtiden, minisamfunn, dystopisk, trilogi





Skogen av klør og tenner, med originaltittel The forest of hands and teeth er skrevet av Carrie Ryan og oversatt av Jan Chr. Næss. Det er den første boken i en trilogi viser det seg, noe jeg hadde ikke fått med meg det før jeg lagret boken som ferdiglest på goodreads. Dessverre er bare den første oversatt foreløpig, men alle tre bøkene i trilogien er å få tak i på engelsk, så hvis du likeså godt vil ha tilgang til alt samtidig og behersker språket kan du fint velge engelsk istedenfor norsk. Jeg har for øvrig ikke noe å utsette på oversettelsen, som i alle fall ikke hindret meg i å flyte gjennom boken i løpet av noen timer.


Boken handler om Mary som bor i en inngjerdet landsby midt i skogen. Gjerdene er livsviktige for innbyggerne fordi de forhindrer de uhellige, døde mennesker som er bitt og har dødd for deretter å gjenoppstå i en ufyselig form hvis formål er å bite og spise av de levende. (Zombier med andre ord!). Mary er en ung drømmer, i gifteferdig alder i følge landsbyens skikker, som prøver å finne sin plass i denne lille verdenen.


Det mest irriterende med Skogen av klør og tenner er at den inneholder de velkjente trekantforviklingene, her representert  ved fire ungdommer, i to-tre varianter. Mary, bestevenninnen Cass og de to brødrene Travis og Harry står alle for tur for giftemål denne våren, men hvem av dem er egentlig ment for hverandre? Kjærlighet og følelser er en stor drivkraft i boken, og setter et litt klisjèfylt preg på det de fleste avgjørelser som tas. Så er spørsmålet om du som leser involveres i dramaet og karakterene. Jeg gjorde det, jeg brydde meg om karakterene og ønsket at det skulle gå bra for dem, til tross for at de er litt ensidige og de to brødrene noe overfladisk beskrevet.


Den store spenningsfaktoren her er naturlig nok de uhellige, som selvsagt finner en åpning i gjerdet og kommer seg inn i landsbyen og tvinger karakterene til å ta flere ulike valg flere ganger i løpet av historien. Forfatteren kunne kanskje lagd noe mer ut av det faktum at foreldrene til Mary i begynnelsen av boken begge blir en del av flokken der ute, og latt dem komme tilbake på et tidspunkt. Men det er nok av andre problemstillinger som dukker opp, det skal vanskelig gjøres å skrive en OK zombie-bok uten at minst en av de karakterene du rekker å bli kjent med og sympatisere ovenfor omgjøres i løpet av historien. Så da er det bare å grue/gleder seg til å finne ut hvem.


Personlig er jeg aller mest fascinert av landsbyen, hvordan mennesker lever sammen og lager sine egne regler og ritualer i slike små samfunn. Det med at landsbyen ligger midt i skogen liker jeg også, det bidrar til å skape en litt mystisk stemning at man ikke har noe oversikt over det som eventuelt ligger rundt og utenfor. Hemmelige stier, oppdagelsesferd, drømmer om det som ligger bortenfor, det er sånt som faller på plass i meg og hovedgrunnen til at jeg lot meg dra inn i denne fortellingen, til tross for at det egentlig bare er sånn middels grei litteratur. Jeg trenger nok litt mystikk og menneskelige relasjonsutfordringer for å ta fatt på en zombie-bok i utgangspunktet, og det fikk jeg jo i denne. Månedens guilty pleasure.

Zombie bak et gjerde tegnet av Kristoffer.