tirsdag 9. juni 2015

Bokanmeldelse: Earth girl




Earth girl av Janet Edwards.

Bok 1 av 3 i "Earth girl" trilogien.
Stikkord: sci-fi, framtidssamfunn, portalreising, minoriteter, historie, arkeologi, fordommer, YA, light-romance, å nesten vokse opp uten foreldre


Earth girl er en sånn type bok som jeg fant helt tilfeldig på en bokhandel en dag ved å browse hyllene. Jeg plukket den med meg og slukte den i en jafs. Nå har jeg akkurat lest den for andre gang. På engelsk, den er dessverre ikke oversatt til norsk. Jeg ville fremdeles lest den på engelsk, men jeg kunne gjerne sett at de som foretrekker norsk også fikk muligheten til å lese den. 


Jordboer Jarra


Jarra er jordboer og ikke spesielt fornøyd med det. I framtiden er det primært sett bare tre gode grunner til å bo der; 1. Du elsker historie.
                                2. Du elsker medisin/sykepleie
                                3. Du er en handikappet.
I år 2788 betyr det å være handikappet at jorden er det eneste befolkede stedet i universet hvor immunforsvaret ditt er kapabel til å holde deg i live. Menneskene har for lengst inntatt bedre planeter, og kan forflytte seg i løpet av sekunder over hvilken som helst avstand gjennom den store oppfinnelsen i menneskenes tid: portalene. Tilbake på jorden sitter de handikappede, også kalt for aper blant de fordomsfulle. Enhver baby som blir født i universet har en liten sjanse for å bli født som handikappet og må umiddelbart transporteres gjennom en nødportal til jorden med en gang for å overleve. De fleste vokser opp uten sine egne foreldre, med tildelte pro-foreldre som er tilgjengelig to timer i uken.

Som en form for hevn (mot hvem?), med planer om å lure exo`ene (Exo av Exodus, de handikappedes mockingnavn på de som bor utenfor jorden) søker Jarra seg inn på et Asgaard-universitet. Hun har alltid elsket historie, og er generelt kjent for å plage alle sine venner og pro-foreldrene med diverse fakta, noe som for så vidt passer fint siden arkeolog er et av svært få yrker det er mulig utdanne seg innenfor på jorden. Men det er ikke vanlig for en ape-jente å søke seg inn på et universalt universitet, hvor alle studentene kommer utenfra. I Earth girl fortelles vi hvor godt Jarra lykkes med planen sin og om det er så enkelt som hun tror å skulle la sannheten komme for en dag da det viser seg at aper og exo`er har flere fellestrekk enn hun trodde på forhånd. Jeg skriver fortelles fordi Jarra gjennom boken henvender seg direkte til oss lesere, som om boken er en dokumentarisk framstilling. Dette er det mest irriterende ved boken, spesielt i begynnelsen. Men etterhvert ble jeg vant til det og aksepterte at det er sånn forfatteren har skrevet historien. 

Fortiden i framtiden


Den mest positive overraskelsen jeg fikk ved å lese denne boken var hvor spennende jeg syntes det var med arkeologiske utgravninger! Det var overraskende fordi jeg ikke hadde forventet det i noe jeg på forhånd dømte som sikkert en typisk Young Adult nummer-en-i-en-serie bok, med unge voksne som prøver å finne sin plass i verden, og litt romantikk strødd oppå, bare i et framtidssamfunn. Men utgravningene i gamle ruiner i et forlatt New York var et høydepunkt her, og det er ikke fordi boken er kjedelig, det er bare skrevet på en spennende måte med akkurat passelig mengde med tekniske detaljer til at jeg i alle fall slukte det som realistisk nok, og med litt farefulle situasjoner og muligheter for å finne noe fra fortiden, som jo i framtiden også inkluderer vår nåtid. Det er også litt originalt og friskt med en bok som går bort fra den dystopiske og postapokalyptiske sjangeren, men likevel beskriver en annerledes og litt farlig framtidsjord. Ingen zombier eller atombomber her. 

Karakterbeskrivelser


Ved Asgaard blir vi kjent med studenter fra forskjellige planeter, med ulike sosiale og kulturelle normer, ikke så ulikt hvordan det lett kan se ut i en klasse med internasjonale studenter med ulik bakgrunn på en høyere institusjon i dag. Eller kanskje heller for noen år tilbake. For selv om de i år 2788 kan bruke portaler til å dra raskt med, så virker det som at de fleste i Jarra sin klasse har holdt seg mest i sin egen del av universet. Jarra er definitivt den karakteren som er mest omfattende beskrevet, og hun viser seg å ha en kompleks nok personlighet til at historien drives fram på en interessant måte også på et personlig plan. Resten av karakterene er mer overfladisk beskrevet, noe som kanskje er naturlig da historien så tydelig er "dokumentert" fra Jarra sin synsvinkel. De markerer seg sterkest som representanter for sine ulike steder med sine forventninger og fordommer, som er fascinerende nok. Vi blir best kjent med Fian fra Delta-sektoren, som er en sentral del av Jarra sitt utgravningsteam, og etterhvert en potensiell romanse. Han heter forresten Fian Andrej Eklund, aner jeg en åpenbar inspirasjon fra Sverige her? 

Les den hvis... !


Jeg anbefaler denne boken til unge voksne eller eldre voksne, som kan like en lettspråklig historie om fortiden i framtiden og relasjoner mellom folk fra ulike kulturer. Eller dere som liker bøker om mennesker som har vokst opp uten familien sin, eller som en del av en minoritet. Eller rett og slett bare vil ha en fengende historie. Ikke minst hvis du også synes det er spennende med arkeologiske utgravninger. 
 
 

Hvis du vil vite mer om serien eller forfatteren så kan du sjekke ut hjemmesiden hennes, der ligger massevis av anmeldelser (på engelsk naturlig nok), og faktisk en samling med korthistorier om de ulike karakterene som jeg selv gleder meg til å gå løs på etter at jeg har lest de to neste bøkene!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar