tirsdag 25. november 2014

Den verdige Hunger Games arvtageren?

OK! Jeg skulle virkelig egentlig heller ha lest til eksamen nå. For real. Men nok om det.

Har noen av dere sett en bok der det står noe ala "Den nye Hunger Games" eller "Elsket du Hunger Games? Be aware! Denne boken kommer til å holde deg våken hele natten!" i det siste? Jeg har sett alt for mange av dem! Misforstå meg rett, jeg liker jo trilogien ganske godt, men det er alltid en downfall å lese en bok som blir markedsført som den neste store arvtageren til et eller annet, og finne ut at den bare var sånn grei, kanskje bra til og med, men selvfølgelig ikke det samme som originalen! Jeg hadde den opplevelsen med I dødens labyrint, som var bra, men ikke like spennende som The Hunger Games. Den første boken i den norske Beta-trilogien, Flukten, ble også markedsført bl.a. ved å skulle være den norske ugaven av den neste Hunger Games. Boken  var bra, men med en gang jeg begynner å sammenligne den med Hunger Games i hodet, så blir det plutselig bare helt grei. For den var ikke like spennende, like intrikat, historien og miljøet rundt var ikke like interessant gjennomarbeidet osv. Begge disse to nevnte bøkene ville for min del stått bedre, for seg selv. Jeg må vel bare for min egen del prøve å ignorere de små blurbene på bøkene og gå tilbake til at hver historie er sin egen. Virkemiddelet med å sammenligne nye bøker med andre populære er fint nok, men det mister litt sin effekt hvis alle de nye bøkene innenfor en spesifikk sjanger skal sammenlignes med en bestemt trilogi.

Jeg skal nå til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, min kritikk i avsnittet ovenfor presentere mine egen utnevnte arvtager til the Hunger Games, den første jeg har funnet siden jeg slukte Dødslekene for en 4-5 års tid siden. Joelle Charbonneau sin The Testing trilogy! 





Både The Testing og Independent Study ble slukt på under et døgn. Dessverre ikke det samme døgnet da jeg måtte bestille bok nummer to fra biblioteket etter å ha lest den første, og vente på at den ankom mitt lokale bibliotek før jeg kunne lese nummer to. Mitt største problem denne uken, foruten det-vi-ikke-skal-snakke-mer-om, er at biblioteket mitt foreløpig Ikke har den tredje boken(!) Men sånn er livet, veien, altså ventetiden, er også en del av det.Og den kan fylles med oppbygd forventning som forhåpentligvis innfris. 

I den første boken, The Testing, følger vi hovedpersonen Malencia Vale (Cia blant venner), og de menneskene som befinner seg rundt henne. Cia bor i Fifth Lake Colonies, en av de mest ytre provinsene i det nye samfunnet som ble bygd opp etter de store katastrofene som menneskeheten har gjennomgått. I dette samfunnet får bare de aller beste elevene mulighet til en universitetsutdannelse, og Cia blant flere klassekamerater drømmer om sjansen til å få lære hvordan de best mulig kan være med på å gjøre livet bedre for alle i en verden som i utgangspunktet er fiendtlig og ugjestmilde, men som takket være velutdannede og intelligente mennesker som hennes far, stadig forbedres. Da Cia sammen med tre andre klassekamerater blir plukket for å delta i The testing er gleden stor, for en stund, til de alle innser at testene ikke er noen spøk. Tvert i mot, testene er på liv og død. 

Det er flere elementer som minner meg om Dødslekene i den første boken. Unge mennesker som må delta i grusomme tester konstruert av kyniske voksne er det mest åpenbare. Men Joelle har den samme evnen som Suzanne Collins til å bygge opp noe viktigere enn bare den intense spennende handlingen, nemlig karakterer og situasjoner som stiller de større etiske spørsmålene. De ambivalente karakterene i The Testing gjør at du som leser nesten aldri kan være sikker på hvem som egentlig forteller sannheten eller er den de gir seg ut for å være. Og noen ganger kan det utgjøre forskjellen på alt. Jeg vil ikke gå noe særlig innpå de konkrete testene i boken, for jeg ønsker at de som leser dette blogginnlegget, og senere eventuelt leser boka selv, skal få en mest mulig autentisk spenningsopplevelse. Derfor velger jeg å ikke gå noe særlig tematisk inn på bok nummer to, Independent study, foruten å poengtere at selv om den også har noen intens spennende partier, så er den samtidig den boken som gir et større innblikk i de viktigste aspektene ved samfunnet og dets hovedsentrum. Den første boken var en eksplosjon i mitt leserhjerte! den neste var også voldsom, men samtidig litt mer som en vektskål med en behagelig kombinert porsjon spenning og andre ting. 


 The testing trilogien er i alle fall min kandidat som den verdige Hunger Games-alike arvtageren! Utfordre meg gjerne med dine egen forslag om du føler at Du har et like godt forslag!  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar