Smakebit på en Søndag #4 : Terningmannen

Denne helgen hygger jeg meg med denne kultklassikeren, Terningmannen av Luke Rhinehart, fra syttitallet i norsk oversettelse av Bodil Engen. Jeg fant denne fine utgaven fra 2014(jeg liker det hvite rene designet) på en lokal bokhandel for ca. en måned siden, og kjøpte den ikke da men tenkte på den ofte. Jeg hadde strengt tatt stabelvis med bøker fra før av som jeg skal lese... Etter å ha tenkt fram og tilbake så lot jeg i ånd med boken et terningkast avgjøre om jeg skulle kjøpe den eller ikke. Og her er den jo altså, hurra ^_^

Karakteren Luke er en deprimert psykoanalytiker som opplever at piffen har gått ut av tilværelsen. Utdraget jeg har valgt fra boken er det som viser hvordan det nye livet hans begynner, og de nye reglene for de dagligdagse valg og avgjørelser blir etablert.

Jeg gikk bort til bordet og visste at under lå terningen.
    Jeg ble stående slik et helt minutt mens jeg fyltes av et voksende, uforståelig sinne; noe i likhet med det Osterflood måtte føle, eller det Lil måtte ha følt den ettermiddagen, men ikke rettet mot noe bestemt - et tankeløst, retningsløst sinne. Jeg husker vagt at en elektrisk klokke durte på peishylla. Deretter runget et støt i en tåkelur inn i rommet fra East River, og skrekken rev pulsårene ut av hjertet mitt og vred dem til knuter i magen; hvis den terningen ligger med ett øye opp, tenkte jeg, går jeg nedenunder og voldtar Arlene. Et kjempemessig neonskilt - "Hvis det er en ener, går jeg ned og voldtar Arlene" - sto og blinket i hodet mitt, og skrekken vokste. Men da jeg tenkte at hvis det ikke er en ener, går jeg og legger meg, ble skrekken fordrevet av en pirrende opphisselse og munnen min svulmet til et stort smil: En ener betyr voldta, de andre tallene betyr gå til sengs, terningen er kastet. Hvilken rett har jeg til å tvile på terningen?
(s. 81)

Du kan lese flere smakebiter på Astrid Therese sin blogg denne uken.