på bursdagen hennes var jeg seint ute
og måtte ringe en drosje
det gikk fint helt til vi passerte munchmuseet
men der ble vi stående i kø
nedover mot byen
takstameteret tikket, radione zkurret
"freke`vensfeil", sa sjåføren og by`tet kanal
det gikk langsomt
trafikken sto nesten stille
men istedenfor å gi opp lente jeg meg tilbake
la bakhodet mot seteryggen
det var noe med denne langsomheten
det var det nærmeste
jeg kom en poetikk den kvelden
da jeg gav henne bursdagskortet,
kysset henne og sa:
alle mine setninger skal leses langsomt
/Fra "Slik vil jeg måle opp verden", Thomas Marco Blatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar