Jeg har endelig vært på biblioteket og lånt meg Donna Williams andre bok, "Fra ingen til en". Nå vil jeg ikke gi den tilbake. Skulle ønske jeg bare kunne gjemme den langt i skapet, og gå i morgen, for da er det siste siste dagen jeg har på meg til å levere den inn(etter å fornyet lånetidne maksimalt) og påstå at jeg har glemt den en plass. Eller at katten klorte den i stykker. Hvem påstår at ærlighet lever lengst? Jeg er ikke en gang ferdig med den, for jeg vil bo i hver eneste side, uten å gå videre. Jeg vil bo der, fordi hver side er et hus. Donna slipper meg inn. Det ville være uhølig å bare trå ut igjen for fort. Men i kveld, da må det altså gjøres, boken må avsluttes. Å, som jeg gruer meg...
Kort om innhold: Dette er den andre boken av tre selvbiografer om Donnas liv og kamp. Hun ble født autist, og har som en del andre "annerledesmennesker" fått en helt usedvanlig uttrykksevne, selv om det ikke ser ut til at hun er helt klar over det. Boken er så ærlig som den bare kan være! Dette er en virkelighetshistorie, om et helt ekte menneske, som er sinnssykt bra skrevet! Ganske enkelt. Den ikke kryper, den står helt og holdent steinfast under huden din. Enten du vil det eller ei.
Jeg kunne gjentatt meg selv i det uendeligste om hvor fantastisk bra det er. Men jeg er på langt nær like flink til å skrive som henne. Jeg må bare si at; Jeg skulle ønske hvert eneste menneske i verden kunne lese denne, og forstå for et stort menneske man må være for å kunne tørre. Å ta så mange utfordringer, og å utlevere hver eneste av dem til enhver annen. Hadde jeg ikke hatt så dårlig tid på å bli ferdig med den, så hadde jeg skrevet side opp og side ned med sitater og diverse fra boken. Men vær så snill, bare les den! Dette er en av en million. Dette er fordømt ekte.
Bildet er lånt fra Donna Williams Offisielle Hjemmeside
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar