Bokanmeldelse: Fangirl! ^^

Førstavførst! Jeg  er i godt humør, derfor har jeg lagt til en ikke-alvorlig smiley i tittelen som ser litt flåsete ut, og i tillegg så begynte jeg med å sette sammen tre ord som skulle vært oppdelt, i den aller første setningen, i det første innlegget jeg skriver på lenge! Snakk om å slå an en useriøs tone (jeg har så lyst å skrive "liksom" nå, men det blir så muntlig, men I just did anyway.). Men dette er jo min inspirert-blogg! Det vet dere jo, så det er selvfølgelig opplysning, men jeg minner meg selv på det, skriftlig tydeligvis, og nå er det forhåpentligvis ute av systemet.

Gal og overforlest?

Kanskje du allerede har spurt deg selv: har jeg godt av å lese bøker som Fangirl? (Og hvis du ikke har gjort det, så gjorde jeg det for deg nå. (2-0 til selvfølgelighetene.) ). Jeg føler meg påvirket, personlig og litterært sett. Og jeg vil skrive om den Nå, ikke senere når hodet er på høyde med kjøkkenskapene og bena igjen har kontakt med tregulvet, men nå-nå.

For det er så himla deilig, denne følelsen som oppstår en sjelden gang, og du nesten er som besatt, sant? Det er galskap, men den type galskap man faktisk kan leve med og nyte en liten stund.

Forventninger og litt overfladisk fakta

Fangirl er skrevet av Rainbow Rowell, forfatteren bak den søte boken om Eleanor & Park, som jeg leste men ikke blogget om tidligere i år (fordi jeg syntes den var helt grei, hyggelig og litt søt, men that`s it. Jeg hadde ikke så mye å si om den all over.). I skrivende stund vurderer jeg å lese den på nytt bare fordi jeg er så opphengt i Fangirl. Men historiene har ingenting med hverandre å gjøre foruten forfatterskapet og ung kjærlighet (og for så vidt at de kvinnelige hovedpersonene begge viker litt fra normalen rundt seg i væremåte og stil). Fangirl er oversatt til norsk av Tiril Broch Aakre og gitt ut på Fontini forlag. Jeg har kun lest oversettelsen, og har ikke noe grunnlag for å sammenligne den med originalen, men for min del fløt språket bra nok til at jeg ikke var noe bevisst på det i seg selv under lesingen.

Det er mye med denne boken som tiltaler meg i utgangspunktet, mer enn normalt faktisk. Jeg liker coveret, den fine turkisfargen, måten karakterene henger ved bokstavene, og hvor enkel men velinformerende illustrasjonen er. Jeg liker tittelen på boken, hjelp jeg liker til og med navnet på forfatteren! Det ble nesten så jeg gruet meg litt til å lese den fordi jeg som allerede nevnt bare likte Eleanor & Park helt greit, og denne er som pakket inn for meg, hva om jeg ikke kom til å elske den?

Det er faktisk to fangirls i Fangirl, egentlig, selv om hovedkarakteren er Cather, kalt Cath. Hun har en enegget tvilling, Gwen, og de har i åresvis delt en sterk lidenskap for den berømte fantasyserien om Simon Snow, som har resultert i et overtapetsert soverom og en anseelig mengde med fanfiction-historier på verdensveven. Nå, på starten av boken, skal de to jentene for første gang flytte til campus og ikke lenger dele rom sammen, etter Gwens ønske. Cath er livredd og usikker på hvordan hun skal overleve i denne verdenen på egen hånd. Denne boken er en "coming of age" bok, om det å bli voksen på egen hånd, og å måtte forholde seg til ulike relasjoner til andre mennesker. Beskrivelsene av relasjonene er noe av det jeg liker best. (Det er også en av de sterkeste sidene ved Eleanor & Park, så dette er kanskje Rowells største styrke som forfatter generelt, i alle fall basert på disse to bøkene.). Det er umulig å ikke like den oppmerksomme og flørtende fyren Levi (han er egentlig for bra til å kalles for "fyren", det er bare et uttrykk), som etter litt om og men blir et fast inventar på Caths og hennes romvenninne, Reagans, lille rom. Det tar sin tid før Cath i det hele tatt oppfatter at det er en grunn til at han henger der, en annen grunn enn at han og Reagan har kjent hverandre i evigheter. Og når hun først oppdager det så vet hun selvfølgelig overhodet ikke hva hun skal gjøre med det. Gjennom hele boken har hun et hode i fanfiction-verden på veven, og et varierende i virkeligheten.

Å være Fangirl!

Om jeg skal utsette noe på denne boken, eller først og fremst hvordan den framstilles på forhånd (ut fra coveret og tittelen), så er det at den handler mindre om det å være en "fangirl" og om selve det miljøet man gjerne blir en del av (og som Cath også er inni med sine tusener av fans) enn det gjør om de virkelighetsnære tingene. For selv om historien om Simon Snow jevnlig har sin plass i denne boken, også som små utdrag rundt omkring, er den først og fremst et bakteppe. Misforstå meg rett, jeg elsker det, opplegget, med at Cath skriver, og besettelsen, osv., sikkert mye fordi det naturlig nok minner meg om min egen Harry Potter-hype, og alle de fantastiske følelsene som er og var rundt det. Det med å elske noe så mye at det er en like stor del av virkeligheten din som enhver annen hendelse og person, det er slik Cath elsker sin Simon Snow. Men til tross for den begeistrede gjenkjennelsen, så er det virkeligheten jeg husker fra denne boken. Og det er ikke noe å utsette noe på i seg selv, men før jeg leste boken så hadde jeg et inntrykk av at den kom til å gå mer inn i fanmiljøet enn den gjorde. Men det gjør egentlig ikke noe, kombinasjonen er perfekt!

Jeg må bare påpeke at det å være fangirl ikke må handle om virkelighetsflukt. Det handler om innlevelse, om å være forelsket, i historien og miljøet. Om det perfekte uperfekte.

Å være en vanlig jente

Den lille familien til Cath og Gwen består i det daglige av dem selv og faren. Overgangen til universitetet blir en utfordring for dem alle tre, og personlighetstrekk og underliggende indre konflikter som alltid har vært utfordrende forsterkes i hverandres fravær. Faren har ikke lenger noen til å passe på at han ikke går for langt når han blir manisk opptatt av jobben, Cath har ikke lenger Gwen til å dra henne ut for å være sosial, og Gwen har ikke lenger Cath til å balansere hennes mer utagerende sider. På toppen av det hele tar moren deres plutselig kontakt, moren som bare forlot dem en gang på barneskolen for å "finne seg selv" og aldri kom tilbake. Tvillingsøstrene splittes på flere måter, så langt at det ikke lenger er mulig å finne tilbake? Og hvordan skal faren klare seg på egen hånd? Har alle guttene som dukker opp de samme edle hensiktene? 

Denne boken handler om å være fangirl, definitivt, men den handler like mye om å være en vanlig, ung og usikker jente. Å finne sin egen vei. Å kanskje tørre å elske noen.

En slutt

Akkurat som at boken tok slutt (dessverre, nesten fem hundre sider var ikke nok) føler jeg at denne anmeldelsen slutter nå. Brått, brutalt. Det er nedfallet med besettelser, at man desperat skulle ønske det var mer. Nå kommer det faktisk en egen historie om Simon Snow, skrevet av Rowell, senere i år. (Må.Lese.Den.). Men det blir jo ikke det samme som å lese Fangirl for første gang. Absolutt ikke det samme. Nå kom jeg forresten på hvordan jeg kan gjøre dette mer trivelig. Jeg har nemlig blitt overdrevent avhengig av Goodreads i år, og en av tingene jeg ikke har prøvd enda er å bake noe derfra inn her på bloggen. Det blir sikkert noen gjentagelser i forhold til hva jeg allerede har skrevet om her, men fint eksperiment uansett!

Og se, det fungerer! ^^

Fangirl by Rainbow Rowell
My rating: 5 of 5 stars

I`m in love with this book. It`s not perfect, but then again, I never fall in love with something/someone because it`s perfect, but because it`s touching something and makes a pefect moment(+).

Even though this book is being marketed as a book about a fangirl, I feel like that is more like a backdrop for a story about a girl trying to find her place in this world (here; freshman at campus), while leaning on her fandom and fanfiction to always be the most reliable. She takes a creative writing course, and gets confused over how her two worlds are suddenly mixed up, or rather the fact that they do not necessarily fit together the way she wanted it to.

The relationships between Cath and her family, friends, and potenially romances are beautifully described, and are one of the main reasons I love this book.

Another reason for my love is the obvious relations to Harry Potter inspired fandom, and I lovelove HP, and others who love it as well. It reminds me of my own obsession back at these days.

I take myself in wondering if there are any fanfiction about this girls fanfiction somewehere out there.



The wors thing with this book was that it ended.

(1. I mean, what am I supposed to do now? It`s like the book was my whole day and sunlight, and now I`m just confused.)

(2. And even worse, it`s a LIBRARY BOOK!!! Means I have to give it back :( )

(3. This the most embarrasing review I`ve written in here, but I can`t hold myself bakc this time, and that `s the embarrasing part. But then agaig; it fits the book and the main character in a way. So if you do not like this style, you may not be the books biggest potenial fan either.)

(4. Forget the last sentence in number 3, I would not want anyone to choose not to read it because I`m a bad writer. The authour writes better (obviously). )

(5. I have to stop. The book did.)

(6. Really.)

(7. Goodbye book -.- )

(8. Hopefull I`ll se you in a bookstore one day :D )

(9. I like this ending better.)

View all my reviews