Dødslekene med originaltittel "The Hunger Games" av
Suzanne Collins kjøpte jeg for å ha litt lettlest stoff en random vinterdag uten sol.
USA finnes ikke lenger, det gjør bare Capitol og 13 andre distrikter. Ett er utslettet, De 12 andre er hvert år tvunget til å delta i et realityshow med to representanter hver, der bare 1 av 24 deltakere kan vinne, og
overleve. Tv-underholdning på sitt "beste" med andre ord. Og som med egentlige dårlige, men likevel Å SÅ Tiltrekkende realityprogrammer med grusomme konsepter klarte jeg ikke å slutte å lese denne boken, og da den var ferdig var jeg både tilfredsstilt og litt irritert fordi den sluttet. Jeg kommer til å lese fortsettelsen, selv om den aldri i livet kan bli det samme, rett og slett fordi jeg MÅ.
