Godt nytt år.

2014 Tilbakeblikk

I høst gjenoppstod nok en gang denne bloggen etter en lengre tid i dvale. Jeg har respekt for de av dere som blogger fast hele året, som finner inspirasjon og tid. For min del så trives jeg med å ha det som nå; jeg blogger når jeg vil det, når jeg kommer på at jeg vil det, og i tillegg har tid.

I dette siste halvåret av 2014 har jeg tatt en tå lengre inn i bokbloggmiljøet på flere måter. Jeg bestemte meg omsider for å selv anbefale bloggen min til samlesiden for norske bokbloggere, som jeg tidligere var usikker på om jeg hørte hjemme under, nettopp fordi jeg er en sånn lyst-drevet (men dette gjelder forhåpentligvis de fleste bloggere) periode-blogger. Grunnen til at jeg bestemte meg for å gjøre det, er fordi det samsvarer med mine egne verdier og tanker rundt det faktum at det finnes en plass til alle, eller i alle fall burde det gjøre det, inkludert i bokbloggverden. Jeg har rett og slett tatt et oppgjør med min egen selvtillit, og bestemt meg for å bare gi blaffen i hvor dårlig innleggene mine måtte være, hvordan jeg skriver i forhold til andre (bokbloggere), og hvordan media framstiller en typisk bokblogger. Men viktigst av alt, det er bedre å skrive noe dårlig enn å ikke skrive noe som helst. Det er nok ikke alle som er enig i det, av flere grunner, men dette er min blogg, ikke deres. Les den eller la være. 

Den tåen til tross, jeg har fremdeles holdt meg litt i bakgrunnen. Jeg reklamerer ikke noe særlig for bloggen min blant kjente, egentlig spesielt ikke blant dere. Og i alle fall ikke for de som jobber med litteratur, og derfor har en kritisk sans. Så mye for selvtillit, haha. Men jeg har da opprettet en Facebook-side som per i dag har hele 9 følgere (bedre enn 0!)... 

Når det gjelder favorittinteressen min, som aldri kommer til å utdankes av selve bloggingen, så har jeg lest mye i år. Det fine med det er at da kan jeg ikke påstå at bloggingen har stjålet tid som ellers kunne blitt brukt på lesing, for det var nemlig noe jeg var redd for at skulle bli tilfelle. Istedet har det hatt en motsatt effekt.    

Et nytt år, en ny begynnelse

I år har jeg laget en liste med nominasjoner til bloggprisen, som deles ut for andre gang i år. Det blir spennende å se om mine nominerte når opp. Hvorvidt jeg kommer til å delta i noe samlesing kommer jeg til å impulsivt bestemme meg for der og da, men jeg har en visjon om å få lest alle bøkene på kortlistene på et eller annet tidspunkt før den endelige avstemningen, ellers vil det ikke føles riktig for meg å stemme på noen. 

Jeg ønsker meg egentlig et bedre design til bloggen. Og i alle fall en ny header. Men det er ikke viktig nok til at jeg gidder å bruke all verdens tid på det. Det essensielle er innholdet, hvorav anmeldelsene, eller omtalene for de som foretrekker en mer korrekt betegnelse, nok vil fortsette å preges av litt eksperimentering i forhold til utforming og hva som fokuseres på.  

Tradisjonen tro har jeg ingen lesemål, ingen leseliste (foruten de nevnte kortlistene til bokbloggprisen), men håp og drømmer om nye fine eventyr supplert med noe mer realistisk, og kanskje også noe faglitteratur. Siden jeg nå ikke har pensum å lese lenger, så øker sannsynligvis lysten til å lese annen faglitteratur på fritiden etterhvert, det siste året har jeg villet bruke fritiden på lystigere ting for å kompensere for skoleteori. 

Dette innlegget (egentlig liker jeg ikke sånne meta-bevisste setninger som dette, men pytt) ble litt mer generelt og personlig enn det jeg ellers vil ha på bloggen min. Bær gjerne over med det :o) 

Godt nytt bloggår, og ikke minst leseår, folk! 

    

Gamle dager med hemmelige hager og så veldige levendeheter!

Det er de bøkene jeg husker aller best! Uansett hvor mange jeg har lest som tenåring og voksen. Uavhengig av hvor mye bra. Det er ingenting som er så magisk som de historiene jeg hørte eller kavet meg gjennom selv, da jeg var ung og mer upåvirket. Ja, jeg er litt nostalgisk i dag ♥.

"Den hemmelige hagen" av Frances Hodgson Burnett er den vakreste boken jeg vet om. Den var ikke min, men min bestevenninne sin. Jeg lånte den om om om igjen, og det varte og rakk i blant før den ble levert tilbake. Helt ukomplisert forklarte den hva som var viktig i livet, jeg kjente meg igjen i det. Enda, i dag, så er jeg av den mening at det Er en av de best skrevne noensinne. Den har så mange elementer. Fremmedfrykt, ensomhet, vennskap, familietilknytning, kulturer som møtes,barnlig nysgjerrighet, respekt for natur og det som kommer fra den. men størst av alt bare en gripende vakker historie. Lettoverførlig til et helt liv.

Jeg lånte også Heksene og Matilda av den samme veninnen. Og den første Harry Potter boken(som jeg senere har skaffet meg selv i diverse utgaver). Det meste jeg kom over ble slukt. Der i blant også bøker jeg egentlig ikke fikk lov å lese men ikke klarte å holde meg unna likevel. Den første Nancy Drew boken min gjemte jeg inni et støvete skap, under en hel masse rot fordi jeg ble så redd. Det ble den liggende i flere år før jeg forsøkte på nytt, og da ikke kunne forstå hva som hadde vært så skummelt. Det er også en typisk ting man gjør som liten. Gjemmer vekk historiene i seg selv, fordi de er så levende for en.

Hjertet mitt er fylt med så mange fine øyeblikk. Og bøkene har fått bli med meg fra barn til voksen. De er nesten som en like stor og forklarende del av hvem jeg er, hvor jeg kommer fra, hva jeg har blitt, som andre mer "ute i virkeligheten" hendelser. På bakgrunn av dette, så fant jeg i dag det nye og ektefølte navnet på bloggen min.

Videoen under her er fra The Secret Garden filmen, som jeg til min store glede helt tilfeldig fant en vakker vinterdag i mine senere år. Den er også magisk. ^^ En av de bedre filmatiseringene av bøker generelt som jeg har vært borti.

Da vil jeg bare si, ha en magisk lørdagskveld, og husk å få øye på blomstene du finner på din vei, så hele verden kan få være din helt egne hemmelige hage.

♥